Mer enn 150 unike typer av HMO er blitt identifisert så langt.1 De er klassifisert inn i tre ulike kategorier basert på deres terminale posisjon: Fukosylat HMO, som 2’FL; non-fukosylat HMO, som LNnT; og sialylat HMO, som 3’SL.2

Referanser:

1. Bode L, Contractor N, Barile D, Pohl N, Prudden AR, Boons GJ, Jin Y, Jennewein S. Overcoming the limited availability of human milk oligosaccharides: challenges and opportunities for research and application. Nutr Rev. 2016 Sep;74(10):635-44.
2. Smilowitz J, Lebrilla C, Mills D, German J, Freeman S. Breast milk oligosaccharides: structure-function relationships in the neonate. Ann Rev Nutr. 2014 Jul;34(1):143-69.

Mengden og variasjonen av oligosakkarider i morsmelk er unik og ikke funnet i kumelk eller melk fra andre husdyr. Nivået av oligosakkarider er mer enn 100 ganger høyere i morsmelk enn i kumelk. I tillegg er antallet og typer av oligosakkarider i morsmelk mer variert sammenlignet med kumelk.1,2

Referanser:

1. Bode L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology. 2012 Sep;22(9):1147-62.
2. Urashima T, Taufik E, Fukuda K, Asakuma S. Recent advances in studies on milk oligosaccharides of cows and other domestic farm animals. Biosci Biotechnol Biochem. 2013 Mar;77(3):455-66.

HMO, de komplekse strukturene som er unike i morsmelk, er strukturelt forskjellige fra de mindre komplekse oligosakkaridene, galaktooligosakkarider (GOS) og fructooligosakkarider(FOS), som i dag er tilsatt i noen morsmelkerstatninger. HMO har flere strukturspesifikke fordeler og gir flere fordeler for immunsystemet enn GOS/FOS.1-4

Referanser:

1. Bode L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology. 2012 Apr;22(9):1147-62.
2. Comstock SS, Li M, Wang M, Monaco MH, Kuhlenschmidt TB, Kuhlenschmidt MS et al. Dietary human milk oligosaccharides but not prebiotic oligosaccharides increase circulating natural killer cell and mesenteric lymph node memory T cell populations in noninfected and rotavirus-infected neonatal piglets. J Nutr. 2017 Jun;147(6):1041-7.
3. Goehring KC, Marriage BJ, Oliver JS, Wilder JA, Barrett EG, Buck RH. Similar to those who are breastfed, infants fed a formula containing 2′-fucosyllactose have lower inflammatory cytokines in a randomized controlled trial. J Nutr. 2016 Dec;146(12):2559-66.
4. Hoeflinger JL, Davis SR, Chow J, Miller MJ. In vitro impact of human milk oligosaccharides on Enterobacteriaceae growth. J Agric Food Chem. 2015 Mar;63(12):3295-302.

Per i dag er det ikke mye bevis som tyder på at graviditetens varighet har en signifikant effekt på mengden HMO i morsmelk. En nylig studie viste imidlertid at total mengde HMO i løpet av ammeperioden ikke er forskjellig i prematur morsmelk sammenlignet med morsmelk ved termin.1

Referanser:

1. Kunz C, Meyer C, Collado MC, Geiger L, Garcia-Mantrana I, Berua-Rios B et al. Influence of gestational age, secretor, and Lewis blood group status on the oligosaccharide content of human milk. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2017 May;64(5):789-798.

Ulike miljøfaktorer vil trolig påvirke HMO i morsmelk. Det første studiet er fra Gambia som viser at mødre som ammer i den våte årstiden produserer signifikant mindre HMO enn de som ammer i den tørre årstiden. Denne miljøeffekten kan skyldes sesongmessige forskjeller i ernæringsstatus og diett blant disse ammende kvinnene.1

Referanser:

1. Davis CC, Lewis ZT, Krishnan S, Bernstein RM, Moore SE, Prentice AM et al. Growth and morbidity of Gambian infants are influenced by maternal milk oligosaccharides and infant gut microbiota. Sci Rep. 2017 Jan;7:40466.

Forskning har vist at mengden og typen HMO i morsmelk speiler morens blodtypeegenskaper.1 Den relative mengden av fukosylat HMO er bestemt av tilstedeværelsen av flere fukosyltransferase enzymer, noe som er kodet av sekretor og Lewis-gener.1 Flertallet (80%) av kvinnene rundt om i verden er sekretorer. De er i stand til å syntetisere en mengde 2-linkede fukosylat HMO, inkludert 2′-fucosyllactose (2’FL).1-4

Referanser:

1. Blank D, Dotz V, Geyer R, Kunz C. Human milk oligosaccharides and Lewis blood group: individual high-throughput sample profiling to enhance conclusions from functional studies. Adv Nutr. 2012 May;3(3):440S-9S.
2. De Leoz M, Gaerlan S, Strum J, Dimapasoc L, Mirmiran M, Tancredi D et al. Lacto-N-tetraose, fucosylation, and secretor status are highly variable in human milk oligosaccharides from women delivering preterm. J Proteome Res. 2012 Aug;11(9):4662-72.
3. McGuire MK, Meehan CL, McGuire MA, Williams JE, Foster J, Sellen DW et al. What’s normal? Oligosaccharide concentrations and profiles in milk produced by healthy women vary geographically. Clin Nutr. 2017 May;105:1086-100.
4. Sprenger N, Lee LY, De Castro CA, Steenhout P, Thakkar SK. Longitudinal change of selected human milk oligosaccharides and association to infants’ growth, an observatory, single center, longitudinal cohort study. PloS One. 2017 Feb;12(2):e0171814.

Nivået av total mengde HMO ser ut til å synke i løpet av ammetiden. HMO varierer mellom 20 og 25 g/L i kolostrum og 5 og 15 g/L i morsmelk.1,2 Nivået av noen av de HMO-ene som det er mest av, slik som 2'fucosyllactose (2’FL) og lacto-N-neotetraose (LNnT), er høyest i kolostrum og synker utover i ammetiden.3,4

Referenser:

1. Zivkovic A, German J, Lebrilla C, Mills D. Human milk glycobiome and its impact on the infant gastrointestinal microbiota. Proc Natl Acad Sci. 2010 Mar;108 Suppl 1:4653-8.
2. Bode L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology. 2012 Sep;22(9):1147-6.
3. Austin S, De Castro C, Bénet T, Hou Y, Sun H, Thakkar S et al. Temporal change of the content of 10 oligosaccharides in the milk of Chinese urban mothers. Nutrients. 2016 Jun;8(6):346.
4. Sprenger N, Lee LY, De Castro CA, Steenhout P, Thakkar SK . Longitudinal change of selected human milk oligosaccharides and association to infants’ growth, an observatory, single center, longitudinal cohort study. PloS One. 2017 Feb;12(2):e017181.

Amming har vært forbundet med redusert risiko for diaré og luftveisinfeksjoner hos spedbarn.1,2 HMO kan delvis være årsaken til den beskyttende effekten som morsmelk gir. Studier tyder på at HMO i morsmelk har en viktig rolle i å støtte barnets immunforsvar.3-6

Referanser:

1. Horta BL, Victora CG. Short-term effects of breastfeeding: a systematic review on the benefits of breastfeeding on diarrhoea and pneumonia mortality [internet]. World health organisation; 2013 [cited 2017; Dec 11]. Available from http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/95585/1/9789241506120_eng.pdf.
2. Victora C, Bahl R, Barros A, Franca G, Horton S, Krasevec J et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet. 2016 Feb;387:475-90.
3. Bode L. The functional biology of human milk oligosaccharides. Early Hum Dev. 2015 Nov; 91(11):619-22.
4. Donovan SM, Comstock SS. Human milk oligosaccharides influence neonatal mucosal and systemic immunity. Ann Nutr Metab. 2016 Jan;69(Suppl. 2):41-51.
5. Newburg DS, Ruiz-Palacios GM, Morrow AL. Human milk glycans protect infants against enteric pathogens. Annu Rev Nutr. 2005 Jul;25:37-58.
6. Morrow AL, Ruiz-Palacios GM, Jiang X, Newburg DS. Human-milk glycans that inhibit pathogen binding protect breast-feeding infants against infectious diarrhea. J Nutr. 2005 May;135(5):1304-7.

Ettersom spedbarn mangler enzymet som er nødvendig for å fordøye HMO, er det kun 1-2 % av HMO som blir absorbert i tarmen og når systemisk sirkulasjon. Det meste av HMO når nedre delen av tarmen ufordøyd, hvor de til en viss grad blir fermentert av gunstige tarmbakterier og direkte eller indirekte stimulerer barnets immunsystem.1-3

Referanser:

1. Rudloff S, Kunz C. Milk oligosaccharides and metabolism in infants. Adv Nutr. 2012 May;3:398-405.
2. Bode L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology. 2012 Sep;22(9):1147-62.
3. Donovan SM, Comstock SS. Human milk oligosaccharides influence neonatal mucosal and systemic immunity. Ann Nutr Metab. 2016 Jan;69(Suppl. 2):41-51.

Det betyr at man har en dominans av bifidobakterier i tykktarmen. Vanligvis får ammede barn en dominans av disse bakteriene ganske tidlig i livet. Man tror at de bidrar til at ammede barn er beskyttet mot infeksjoner.